Profilering, politikk og samfunnskontakt

Stordataanalyse 2019

I 2019 gjennomførte kommunikasjonsbyrået Zynk en stordataanalyse for Juristforbundet med sitt analyseverktøy Q-ball, supplert med en medlemsundersøkelse. Undersøkelsene analyserte morgendagens arbeidsliv og endringsdrivere (som digitalisering, robotisering og kunstig intelligens) og hva dette vil bety for utviklingen av Juristforbundets medlemstilbud.

Stordataundersøkelsen ble basert på registrering av positive og negative beskrivelser av gitte emner/emneord på 40 millioner norske nettsteder, inkl. sosiale medier. På dette grunnlaget analyseres vekting og vekstpotensial for gitte emner og trender.

Utvalgte resultater fra analysen er gjengitt i kapittelet «Fremtidens arbeidsliv» nedenfor.

Samfunnsundersøkelse 2020

Våren 2020 gjennomførte Respons Analyse for andre gang (forrige i 2018) en samfunnsundersøkelse for Juristforbundet for å kartlegge befolkningens holdninger til en rekke aktuelle spørsmål. Resultatene brukes som dokumentasjon for taler, kommentarartikler og andre utspill fra forbundets tillitsvalgte ledelse. Noen eksempler på resultatene:

Disse yrkene stoler vi mest på
Respondentene ble spurt om hvor stor tillit de har til ulike yrkesgrupper. Forskere er vinnere i undersøkelsen etter at hele 85 prosent svarte at de hadde stor tillit til denne yrkesgruppen. Det er hårfint foran dommere som skårer 83 prosent. Deretter følger jurister som er ansatte i stat og kommune (70 prosent) og advokater (68 prosent). Resultatene er omtrent som i 2018.

Tilliten til de juridiske profesjonene ser i liten grad ut til å være påvirket av uroen rundt EØS-saken og koronakrisen.

Nederst på listen finner vi PR-rådgivere, som kun 18 prosent har stor tillit til. Hakket bedre gjør aksjemeglere det med 24 prosent, mens politikere skårer 41 prosent.

Rikhet for loven
Alle er enige om at likhet for loven er grunnleggende for et velfungerende samfunn. Men hvor like for loven oppfatter vi oss selv? 96 prosent av de spurte mener likhet for loven er en viktig samfunnsverdi. Det oppsiktsvekkende er at kun 62 prosent mener loven faktisk er lik for alle, uavhengig av bosted og personlig økonomi.

Respondentene med høyest inntekt, over én million, er mest enig i påstanden om at loven er lik for alle. Her sier 8 av 10 seg enig, mens snittet i de andre inntektsgruppene ligger på 6 av 10. Det er tilnærmet ingen forskjell på svarene fra de med under 400 000 i inntekt og de med 800 000 – 1 000 000 i inntekt.

Frykter jurister ikke blir hørt
Blant spørsmålene i undersøkelsen var: «I hvilken grad er du uenig eller enig i at ledere i offentlig og privat sektor benytter kompetansen hos jurister i virksomheten de leder før de ta beslutninger?» 53 prosent svarer at de i stor grad tror juristene blir hørt når sjefer tar beslutninger.

– Dette tallet er skuffende lavt og burde vært mye høyere, kommenterte lederen for Juristforbundet – Stat. Han mente at sjefer lytter for lite på juristene sine før de tar beslutninger, noe som ble tydelig etter EØS-skandalen i fjor høst

I undersøkelsen svarte 15 prosent at de trodde ledere i svært liten grad benyttet seg av den juridiske kompetansen i virksomheten. En av tre sa de ikke visste eller hadde noen formening.

Halvparten har hatt behov for advokat
I løpet av de siste 12 månedene har fire av ti nordmenn benyttet advokattjenester. Ytterligere én av ti sier de har hatt behov, men har av ulike årsaker ikke benyttet seg av advokat. De fleste av dem som har brukt advokat er fornøyde med advokatens arbeid. Fire av fem sa de fikk den hjelpen de trengte, og like mange mente advokaten var god til å sette seg inn i problemet klienten hadde kommet med. Tallene er på samme nivå som for to år siden-

I undersøkelsen går det også fram at mer enn annenhver nordmann har måttet sette seg inn i en bestemt lov det siste året. Av disse svarte 41 prosent at de måtte få hjelp til å forstå innholdet.

Oslo Legal Walk 2019-2020

Oslo Legal Walk ble arrangert for andre gang høsten 2019, dessverre i øsende regnvær og med relativt få deltakere. Til tross for dette var stemningen god blant dem som var ute og gikk og dem som tok turen til Frokostkjelleren etter endt vandring.

Web bilder Rapport Egenprofilering 09
Oslo Legal Walk ble gjennomført i plaskende regnvær i september 2019, men det dempet ikke humøret hos Anine Kierulf, president Håvard Holm og Jon Christian Fløysvik Nordrum (foto: Jan Lindgren).
Web bilder Rapport Egenprofilering 11

Etter evaluering både i hovedstyret og sekretariatet ble det utarbeidet utvidede planer for Oslo Legal Walk 2020 med intensjoner om å øke deltakelsen betraktelig. Dessverre var dette et av mange arrangementer som Juristforbundet måtte avlyse som følge av koronapandemien.

Det ble for 2020 foreslått og kontaktet mulige interessenter til Bergen Legal Walk. Hovedstyret valgte imidlertid å avvente flere arrangementer av denne typen til Oslo Legal Walk er tilstrekkelig etablert.

Rettssikkerhetsprisen

Rettssikkerhetsprisen deles ut av Juristforbundet hvert år til en person eller organisasjon som har arbeidet for rettssikkerhet og likhet for loven. Vinneren velges ut av en uavhengig jury som i 2019 og 2020 har bestått av advokat/tidl. justisminister Anders Anundsen, politisk redaktør Eirin Eikefjord, førsteamanuensis Anine Kierulf, lagdommer Susann Funderud Skogvang og advokat/partner Jon Wessel-Aas. Juryen oppnevnes av hovedstyret.

Prisen for 2019 gikk til avtroppende riksadvokat Tor Aksel Busch bl.a. for at ha i en årrekke har vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten og har satt foten ned når politikere har utfordret grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Hans tydelige respekt for ytrings- og pressefrihet, samt påtalemyndighetens uavhengighet, ble også vektlagt av juryen.

Web bilder Rapport Egenprofilering 16
Avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch mottar Rettssikkerhetsprisen 2019 av juryleder Jon Wessel-Aas (foto Line Lyngstadaas).

Prisen for 2020 gikk til Den norske rettsstaten, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær Elin Floberghagen, Norsk Presseforbund. Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på og fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling.

Web bilder Rapport Egenprofilering 20
Rettssikkerhetsprisen 2020 ble tildelt Den norske rettsstaten, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. Bak står juryleder Anine Kierulf og øvrige jurymedlemmer (foto: Jørgen Nordby).
Web bilder Rapport Egenprofilering 17
En fullsatt Gamle Logen fulgte Rettssikkerhetskonferansen 2019 (foto Line Lyngstadaas).

Rettssikkerhetskonferansen

Den tradisjonelle Rettssikkerhetskonferansen med utdeling av Rettssikkerhetsprisen ble arrangert i Gamle Logen høsten 2019. I tillegg til prisvinneren, avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch, bidro bl.a:

  • Hanne Østli Jakobsen/Maria Reinertsen: Lovendringer i Europa som svekker demokratiet
  • Camilla Bernt: God forvaltningsskikk – rettssikkerhet, kommunikasjon og konfliktforståelse i forvaltningen
  • Jonas Ekfeldt: Rettssikkerhetsaspekter ved dommerens bevisvurdering av digitale bevis

Hovedforedraget hadde tittelen «Begrensninger pålagt domstolenes uavhengighet og rettsstaten i Polen» og ble holdt av Dr. Małgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett. Gersdorf har valgt å stå i spissen for forsvaret av rettsstaten i Polen og uavhengighet for dommerne. Myndighetene har forsøkt å presse henne ut av embetet, men har ikke lykkes – så langt.

Web bilder Rapport Egenprofilering 19
Hovedtaler på Rettssikkerhetskonferansen 2019 var Polens høyesterettsjustitiarius Dr. Małgorzata Gersdorf, her flankert av Juristforbundets president Håvard Holm og Dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen (foto Line Lyngstadaas).

Som følge av koronapandemien ble det ikke arrangert noen tradisjonell Rettssikkerhetskonferanse i 2020. I stedet ble produsert tre videoseminarer som ble lansert på Juristforbundets nettsted på den planlagte konferansedagen 24. september.

Det første seminaret omfattet utdelingen av Rettssikkerhetsprisen og presidentens tradisjonelle tale. Filmopptaket av seminaret ble gjort i lagtingssalen i Stortinget. Prisen gikk til den norske rettsstaten og ble tatt imot av lederne av de fire statsmaktene. Tildelingen skapte som forventet mye debatt, både i tradisjonelle og sosiale medier. Den fikk oppslag hos Dagbladet, NTB, Klassekampen, Dagsavisen, Juristen, Nationen og Rett24, dessuten debatt med jurylederen hos Dagsnytt 18.

Det andre seminaret hadde tittelen «Likhet for loven – tilgang til juridisk veiledning og rettshjelp for alle» og ble bygget rundt lanseringen av Rettssikkerhetsrapporten. Bidragsyterne var Rasmus Asbjørnsen, Tonje Lilaas Larsen, Anders Løvlie, Bente Oftedal Roli, May-Len Skilbrei og Ingebjørg Tønnessen.

Det tredje seminaret hadde tittelen «Digitalisering av jussen – muligheter og snubletråder». Her var bidragsyterne Christian Bendiksen, Leonora Onarheim Bergsjø, Trine Mehlsether, Lise Lyngsnes Randeberg og Inga Strümke.

Arendalsuka

Juristforbundet satset nok en gang på å synliggjøre verdien av juridisk kompetanse i hverdagen under Arendalsuka 2019. Miniseminarer med svært kompetente foredragsholdere ga god respons:

  • Er det lov å snoke i journalen min? Behandling av persondata som pasientrettighet, stipendiat Anne Kjersti Befring ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
  • Hva har juristene i politiet å gjøre? Over 1100 jurister jobber i politiet, men hva driver de egentlig med? Med Are Andersen Skjold-Frykholm, leder av Jurisforbundets medlemsforening Politijuristene.
  • Sykkel og bil – knuff eller kos? Hvilke regler gjelder for møter mellom syklister og bilister i trafikken, og hvordan kan de best dele veien? Med Tanja Loftsgarden, Elin Fykerud Johannessen og Anette Hauge fra Statens vegvesen.
  • Når er det lov å dele bilder av andre mennesker? Når er barn gamle nok til selv å samtykke til publisering av bilder/film? Hva kan skje hvis du legger ut noe du ikke burde lagt ut? Med advokat Claude A. Lenth fra Advokatfirmaet Hjort DA og medlem av Juristforbundets fagutvalg for personvern.

Sammen med Econa holdt Juristforbundet dessuten seminaret «Ta smarte valg! Nettvett og personlig økonomi for ungdomsskoleelever», også dette med Claude A. Lendt. Arrangementet var en del hovedprogrammet til Arendalsuka UNG og fullbooket på forhånd.

Juristdagen

Juristdagen 2019 ble den nest største noensinne med 21 stands fordelt på 19 byer/steder. 135 jurister til sammen ga et snitt på 6-7 jurister per stand. Nye byer i fjor var Gjøvik og Bodø, den siste med to stands. Ellers hadde Juristdagen fortsatt suksess på mange småsteder som i Hol, Verdal og Overhalla. Temaer som tronet på toppen av lista over spørsmål bar fortsatt arv, ekteskap/sambo og eiendom.

Web bilder Rapport Egenprofilering 03
Bodø var en de rekordmange byene og stedene som arrangerte Juristdagen i september 2019.
Web bilder Rapport Egenprofilering 04
En blid og tjenestevillig gjeng på standen i Molde under Juristdagen 2019.

Juristdagen blir proffere for hvert år. Lokale prosjektledere har etter hvert god erfaring, og dette gir blant annet mange flotte oppslag i lokalavisene. Lokalaviser leses av mange og er gode verktøy for å spre budskapet om Juristdagen – og dermed styrke juristers omdømme. Publikum møter alle steder opp en halvtime før oppstart og var takknemlige for all den hjelpen de kan få.

Juristdagen i 2020 ble avlyst grunnet fare for lokale smittetopper og den generelle smittevernsituasjonen knyttet til koronapandemien.

Humanitært engasjement

Landsmøtet 2018 vedtok å øke bevillingen til humanitært engasjement med inntil 1 prosent av den totale kontingentinntekten. Hovedstyret vedtok både for 2019 og 2020 å dele denne summen mellom ordinære humanitære prosjekter og utviklingen av en rettssikkerhetsrapport for å kartlegge rettshjelpsbehov innenlands som forbundet senere vil kunne sette inn tiltak overfor (se nedenfor).

For 2019 tildelte hovedstyret kr 180 000 til det pågående prosjektet som Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) driver i Guatemala, der politiet læres opp til å behandle saker som gjelder overgrep mot kvinner. Prosjektet ble avsluttet dette året.

Da de to studentdrevne rettshjelptiltakene i Oslo, Jussbuss og JURK, fikk tildelt midler fra Oslo Legal Walk 2018, valgte hovedstyret å tildele kr 50 000 til hvert av de øvrige studentdrevne tiltakene Jussformidlingen i Bergen, Jushjelpa i Midt-Norge og Jusshjelpa i Nord-Norge for 2019. Jushjelpa i Midt-Norge ble kort etter nedlagt, så hovedstyret valgte å fordele summen deres på de to andre.

For 2020-2022 vedtok hovedstyret å samarbeide med Fokus om et nytt treårig prosjekt i Guatemala. Det ble satt av kr 180 000 årlig til dette formålet. Prosjektet skal gi rettshjelp til kvinner og jenter som har vært utsatt for seksualisert vold og drive politisk påvirkning for større rettssikkerhet og trygghet for denne gruppen. Prosjektet finansieres av Norad, men Fokus manglet egenandelen på 10 prosent som er forutsetningen for resten av finansieringen. Denne dekkes nå av Juristforbundet.

Hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring på et juridisk problem, og hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen på rettshjelp i forbindelse med slik avklaring?

Rettssikkerhetsrapport 2020

Rettshjelpsutvalget gjorde en solid jobb som Juristforbundet bygget videre på. Sammen med Institutt for kriminologi og rettssosiologi og Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, fikk Juristforbundet utarbeidet en forskningsrapport om befolkningens tilgang til tvisteløsning og rettshjelp.

Rapporten finansieres over budsjettet for humanitært engasjement etter vedtak i hovedstyret. Hensikten er å kartlegge svakheter i tilgangen til rettshjelp som Juristforbundet i neste omgang kan bidra til å forbedre gjennom sitt humanitære engasjement.

Rettssikkerhetsrapporten gir svar på spørsmålene: Hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring på et juridisk problem, og hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen på rettshjelp i forbindelse med slik avklaring?

Rapporten ble presentert og kommentert av flere fagpersoner som en del av årets digitale Rettssikkerhetskonferansen 24. september. Den vil bli fulgt opp både politisk og som faglige arrangementer.

Prosjektet har hatt en intern referansegruppe som har bestått av hovedstyremedlemmene Tor Egil Viblemo og Benedicte Gram-Knutsen.

Da rekrutteringen av en forfatter til rapporten og veiledere ved Det juridiske fakultet trakk ut i tid, kom ikke prosjektarbeidet i gang før ved begynnelsen av 2020. En andel av summen som var satt av til dette arbeidet i 2019, kr 250 000, ble derfor av hovedstyret fordelt blant mottakerne av inntektene fra Oslo Legal Walk 2019. Resterende andel av de avsatte midlene, kr 210 000 ble overført til budsjettet for rettssikkerhetsrapporten i 2020.

EØS-saken

Skandalen med mange navn, men som dreier seg om NAVs feilpraktisering av EØS-regelverket om muligheten for å ta med seg ulike trygdeytelser ved kortere eller lengre opphold i andre EØS-land, slo ned som en bombe høsten 2019. En rekke personer var blitt anmeldt, tiltalt og straffet for bedrageri, basert på en uriktig forståelse av et underliggende regelverk.

Juristforbundets medlemmer var involvert i skandalen på en rekke områder – bl.a. forvaltningen, påtalemyndigheten, advokater og domstoler. Det regjeringsoppnevnte granskningsutvalget la frem sin rapport på forsommeren 2020. Rapporten var klar i sin tale; her har ingen grunn til å være stolte.

Utvalget fastslo bl.a. at Nav har hatt saksbehandlere med solid EØS-kompetanse, men disse har ikke arbeidet med det konkrete regelverket knyttet til de aktuelle ytelsene. Det har altså ikke skortet på kompetansen, men at den er brukt feil.

Medlems- og tillitsvalgtkontakt

Presidentskapet innkalte til møter med sentrale tillitsvalgte i berørte etater, privat sektor og domstolene for å samle inn erfaringer og synspunkter på hvordan Juristforbundet burde posisjonere seg for å støtte medlemmene. Det ble også hentet inn kompetanse fra kommunikasjonsbyrået Zynk.

Signalene fra de tillitsvalgte dannet basis for presidentskapets budskap både til medlemmene og eksternt.

De berørte tillitsvalgte drev selv utstrakt medlemskontakt den første perioden for å støtte og hente ut erfaringer og synspunkter.

Det ble gjort forsøk på å sette sammen fokusgrupper av medlemmer på berørte fagområder, men responsen ble for svak.

Politiske utspill
Lederen for Juristforbundet – Stat, Sverre J. W. Bromander, lederen av Juristforeningen i Arbeids- og velferdsetaten (JAV), Anne Opheim, og lederen av Politijuristene, Are Andersen Skjold-Frykholm, var tidlig ute med kommentarer i Juristen. Hovedbudskapet var ydmykhet i forhold til at juristene måtte ta sin del av ansvaret for feilene som var gjort, men at mye tyder på at jurister med riktig kompetanse og som hadde sett feilen tidlig, ikke var hørt eller blitt tatt med på råd. Det er klart at det ikke trengs mindre satsning på juss fremover. Det trengs mer.

President Håvard Holm og visepresident Katrine Bratteberg gikk ut i egne kanaler og har kommet med klare synspunkter:

  • Dette dreier seg om en omfattende systemsvikt som har rammet svært mange mennesker. For en rettsstat som vår, er dette svært alvorlig.
  • Kompetanseheving, både i form av endringer i juristutdanningen og mer etter- og videreutdanning er nødvendig. Dessuten mer juridisk forskning, sterkere kontrollmekanismer i forvaltningen og ikke minst økt gjennomslagskraft for juristene i forvaltningen når beslutninger skal tas.
  • En ny undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Juristforbundet, viser at kun halvparten av oss tror ledere benytter kompetansen juristene har før de tar beslutninger. Bare 53 prosent svarer at de i stor grad tror juristene blir hørt når sjefer tar beslutninger.
  • Våre medlemmer forteller at det er behov for å rydde opp i hvordan EØS-retten implementeres og praktiseres i norsk lovverk, og heve bevisstheten om EØS-regler i rettsvesenet vårt. En full gjennomgang vil kunne skape en mer enhetlig praksis.
  • Nye sikkerhetsventiler internt i forvaltningen er nødvendige for å sikre at det sies ifra ved for eksempel mistanke om regelbrudd eller feiltolkning. Noen få stemmer gjorde dette, men de nådde aldri frem. Neste gang må de ble hørt.

Juristforbundet ble spesielt invitert med av Akademikerne i møte med granskningsutvalget for EØS-saken. Visepresident Katrine Bratteberg og lederen av Juristforeningen i Arbeids- og velferdsetaten (JAV), Anne Opheim, deltok fra Juristforbundet. Utvalget ba om å få skriftlige innspill fra forbundet knyttet til flere konkrete problemstillinger.

Juristforbundets EØS-debatt
5. mars 2020 arrangerte Juristforbundet debatt om EØS-skandalen. I panelet satt sosiolog og leder av det kjente Brochmann-utvalget, Grete Brochmann, førsteamanuensis ved UiO Jon Christian Fløysvik Nordrum og jurist og daværende politisk kommentator Eirin Eikefjord. Samtalen ble ledet av Juristforbundets president.

Debatten fikk på forhånd stor oppmerksomhet, og interessen var så omfattende at arrangementet måtte flyttes til et større lokale. Fasit ble 130 fysisk oppmøtte og et ukjent antall seere som fulgte debatten live eller i opptak fra Juristforbundets Facebook-profil. Tilbakemeldingene på det faglige var udelt positive; noen av de fremmøtte ønsket seg sågar en lengre debatt.

Web bilder Rapport Oslo 01

Samfunnskontakt/politisk agenda

Presidentskapet og hovedstyret har engasjert seg i en rekke politiske eller samfunnsrelaterte saker gjennom perioden. Også seksjoner og medlemsforeninger har arbeidet med politiske saker innenfor sine medlemmers interesseområde. Her er et knippe saker som har stått på agendaen til Juristforbundet sentralt:

Fullmaktsloven ifm. koronakrisen
Takle krisen, men bevare rettsstaten, var budskapet fra Juristforbundet da regjeringen ba Stortinget om en fullmaktslov for å kunne agere raskt under koronakrisens første uker. Lovforslaget gikk ut på høring til et lite antall instanser med ett døgns svarfrist. Juristforbundet ble ikke invitert, men valgte likevel å avgi høringssvar, til dels i samarbeid med Dommerforeningen.

Forbundet uttrykte skepsis til prosessen og det drastiske forslaget om å overføre myndighet fra en statsmakt til en annen i strid med maktfordelingsprinsippet. Stortinget ble også oppfordret til å lytte til innspillene fra enkeltstående fagpersoner og kompetansemiljøer som ytret seg i saken.

Senere uttrykte presidenten tilfredshet med at den endelige loven ble sterkt moderert i forhold til det opprinnelige forslaget, både når det gjelder rekkevidde, funksjonstid og lovgivers reverseringsmulighet.

Innspill til partiprogrammene
Hovedstyret behandlet gjennom flere møter Juristforbundets innspill til partiene program for stortingsvalget 2021 før dokumentet ble vedtatt. Dokumentet er senere sendt til de ulike programkomiteene. Det arbeides også med å få til møter for presidentskapet med komiteene, men koronasituasjonen har gjort det vanskelig.

DnD landsmøteresolusjon
Landsmøtet 2018 vedtok etter forslag fra Dommerforeningen enstemmig en resolusjon med utgangspunkt i ressurssituasjonen i domstolene som oppfattes å ligge på et kritisk lavt nivå. Resolusjonen har vært fulgt opp bl.a. i Juristforbundets utspill i forbindelse med oppfølging av statsbudsjettet.

Studentpolitikk
Juristforbundet – Student under ledelse av Sondre Christoffer Karlsen Lie i har det siste året styrket sitt politiske engasjement, og lederen har kommet med utspill og kommentarer til flere dagsaktuelle saker.

Saken om jusstudenter som taper økonomisk på å bistå i NAV under koronakrisen, er allerede omtalt. Karlsen Lie kommenterte også diskrimineringsundersøkelsen, som viste at kjønn og etnisitet var de viktigste årsakene til diskriminering blant jusstudenter. Dessuten kom diskrimineringen først og fremst fra medstudenter.

Seksjonslederen har også kommentert de vekslende erfaringene med digital undervisning på jusstudiet som følge av koronasituasjonen. Han mener det må tilrettelegges enda bedre fra fakultetene hvis den digitale undervisningen skal opprettholdes, og det må tas hensyn til at langt fra alle har en ideell læringssituasjon hjemme.

Domstolstruktur
Domstolkommisjonen leverte sin første delutredning i oktober 2019, der den bl.a. foreslå en omfattende sammenslåing av tingretter for å styrke fagmiljøene, muliggjøre delvis spesialisering og unngå personalmessig sårbarhet. Juristforbundet, i likhet med Dommerforneingen, støttet kommisjonens forslag i sitt høringssvar og påfølgende kommentarer og utspill.

Forbundet fant det oppsiktsvekkende og udemokratisk når partier som utgjør et flertall på Stortinget, valgte å avvise den foreslåtte strukturreformen for domstolene før høringsfristen var ute. Dette flertallet kvalte da også en grundig offentlig debatt og ordinær politisk behandling.

Presidenten uttalte bl.a: «Jeg ser at flere bruker negative erfaringer med nærpolitireformen og nedleggelser av lokale sykehus som et argument mot å redusere antall rettssteder. Domstolenes samfunnsmessige funksjon skiller seg, på avgjørende måte, fra politi og helsevesen.

Domstolene har ingen akuttfunksjon, og det er ikke holdepunkter for at rettsstedets fysiske beliggenhet påvirker innbyggernes rettsikkerhet eller trygghetsfølelse …

Dette er en kvalitetsreform for å sikre faglig sterke og robuste domstoler i alle deler av landet. Domstolenes kvalitet, og tilliten til denne, skal veie vesentlig tyngre enn om reisetiden til rettsstedet er én eller to timer.»

Ressursmangel i domstolene

Underfinansiering domstolene har vært et stadig tilbakevendende tema på Juristforbundets agenda (se landsmøteresolusjonen om saken fra 2018). Daværende justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr nektet i oktober 2019 for at det er noen krise i domstolene i Norge. Det fikk presidenten og Dommerforeningens leder til å rykke ut i tospann:

«Det meste av domstolenes utgifter går til husleie og lønn. Når regjeringen krever kutt og avbyråkratisering har domstolene derfor ingen andre valg enn å nedbemanne. Det er bare der pengene kan tas fra. Siden 2015 har regjeringens ABE-reform ført til 65 færre årsverk i domstolene. Neste år kuttes ytterligere 20-30, spår Domstolsadministrasjonen (DA). Det fører til dårligere kapasitet og lengre saksbehandlingstid. Dette burde bekymre regjeringen som har som mål å få en mest mulig effektiv straffesakskjede. …

Domstolene har vært systematisk underfinansiert i en årrekke. Øremerkede «tilleggsbevilgninger» endrer ikke dette. Underfinansieringen får alvorlige konsekvenser med hensyn til innbyggernes krav på å få sin sak avgjort innen rimelig tid, jf. Grunnloven § 95.»

Revidert nasjonalbudsjett 2020
Revidert nasjonalbudsjett må sikre fremtidens samfunn, fastslo presidenten i Juristforbundets innspill til budsjettrevisjonen våren 2020. Blant saken han tok opp, var det koronarelatert behovet for å forlenge perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt under permittering med tilsvarende forlengelse av dagpengeperioden for permitterte.

Videre tok han opp behovet for 200 millioner kroner til domstolene over tre år for å ta igjen restansen som er bygget opp som følge av koronakrisen. Endelig tok han opp forslaget om lønnstilskudd til bedriftene for å støtte videreutdanning fremfor permitteringer og økte tilskudd til NAV for å avhjelpe den store ekstra saksmengden som koronasituasjonen har skapt.

Web bilder Rapport Bergen 05

Tvisteløsning og rettshjelp
Det regjeringsoppnevnte rettshjelpsutvalget overleverte i dag «NOU 2020: 5 Likhet for loven: Lov om støtte til rettshjelp» til justisministeren. Juristforbundets president uttrykte tilfredshet med arbeidet som utvalget hadde lagt ned og så frem til at Juristforbundet skal arbeide videre med dette området.

Han understreket i denne sammenheng at rettsråd og rettshjelp for alle er en forutsetning for rettssikkerheten som står øverst på forbundets agenda. Alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning, uavhengig av økonomi og geografisk tilhørighet, dessuten mulighet til å fremme egen sak. Advokatbistand, rettshjelp og annen juridisk veiledning skal være tilgjengelig for alle som har behov for det.
I dag har du ikke krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn 246 000 kroner brutto per år. Juristforbundet mener de økonomiske grensene for støtte til rettshjelp må justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, og det må gjøres fradrag for forsørgerbyrde.
Nå betales det stykkpris for advokatbistand under ordningen for fri rettshjelp, men timepris etter salærsatsen for å føre saker for retten. Utvalgsleder

Tønnesen uttalte at dette virker prosessfremmende og ønsker en annen finansieringsordning. Juristforbundet ser behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten. Da må ikke finansieringen stimulere til flere rettssaker.
Utvalgsleder Tønnesen påpekte under fremleggelsen at forutsetningen for å få rett, er at du først må vite at du har rett og deretter ha råd til å oppnå rett. Juristforbundet er helt enig i dette.

Bare 56 % av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd, og enda færre, 42 %, vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi dem juridisk veiledning i saken deres. Dette viser samfunnsundersøkelsen Respons Analyse gjennomførte for Juristforbundet før sommeren. Her kom det også frem at 66 % ikke vet hvor de kan henvende seg for evt. å få fri rettshjelp. Kun 20 % mener at ordningen med fri rettshjelp til personer med lav inntekt er god nok.

Juristforbundet mener dette viser at det er behov for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det ordinære tilbudet om bistand fra advokat.
Frivillige rettshjelptiltak finnes allerede noen steder i landet, men sviktende finansiering gjør at behovet på ingen måte er dekket. Forutsigbare offentlig tilskudd må til for å sikre og utvide driften.
Sammen med Institutt for kriminologi og rettssosiologi og Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, har Juristforbundet fått utarbeidet en forskningsrapport om befolkningens tilgang til rettshjelp (omtalt tidligere).

Likestilling og diskriminering
Likestilling har vært en gjenganger på Juristforbundets politiske agenda. Med utnevnelsen av kvinneutvalget (se dette) i inneværende periode og stadig økende arbeid i dette utvalget, har fokuset igjen økt på likestillingsspørsmålet – særlig på forholdet mellom kjønn og lønn.

Visepresidenten har også kommet med flere kommentarer til dette politiske området. Hun har blant annet uttalt at «behovet for en likelønnsdiskusjon er absurd».

Utnevnelsen av et inkluderings- og mangfoldsutvalg (se dette) har fått problemet med diskriminering inn i søkelyset, ikke minst gjennom medlemsundersøkelsen om dette temaet våren 2020.

Lovbeskyttelse av juristtittelen
For Juristforbundet er det viktig at tittelen jurist forbeholdes dem som har master i rettsvitenskap. Den skal være en beskyttelse mot at enkeltpersoner skal kunne titulere seg som «jurist», uten å være utdannet cand. jur. eller ha oppnådd mastergraden i rettsvitenskap.

Presidentskapet har i perioden hatt et møte med Sivilavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Lovbeskyttelse av juristtittelen behandles ifm. departementets oppfølging av Advokatlovutvalgets utredning. Dette arbeidet planlegges lagt frem som en stortingsproposisjon i inneværende stortingsperiode.

Juridisk kompetanse i kommunene
Norske kommuner håndhever lovregulerte rettigheter. Likhet for loven skal ikke være avhengig av hvilken kommune du bor i. Juristforbundet – Kommune jobber med å kartlegge hvor mange av landets kommuner som har god nok og tilstrekkelig juridisk kompetanse, for å gi innbyggerne gode og forsvarlige tjenester. I innspillene til partiprogrammene har Juristforbundet stilt krav om at partiene skal sørge for at det lovfestes et krav om at kommunene skal kunne gi innbyggerne gode og forsvarlige juridiske tjenester.

Utdanningspolitikk
Hovedstyret har vedtatt å be sekretariatet utarbeide et forslag til utdanningspolitisk dokument for Juristforbundet i samarbeid med spesialistutdanningsutvalget.

Samarbeid med Tekna

Presidenten har hatt flere samtaler med lederen i Tekna om et mulig samarbeid om digitalisering og ny teknologi. Begge organisasjoner er enige om at teknologer og jurister bør jobbe sammen om teknologiutviklingen. Det ble bl.a. planlagt et felles arrangement om ansiktsgjenkjenning under Arendalsuka i 2020. Da Arendalsuka ble avlyst, ble arrangementet satt opp senere høsten 2020.

Allerede før sommeren ble det arrangert et nettseminar i regi av Tekna og Juristforbundets Tech Forum: Teknologi og rettsstatsprinsipper i krisetider. Flere slike arrangementer på gang.

Fagutvalgene

I august 2017 opprettet Juristforbundets hovedstyre fem fagutvalg. Fagutvalgene utreder og skriver Juristforbundets høringssvar og initierer arbeid med lov- og regelendringer der de mener det er behov for dette. Fagutvalgene er oppmuntret til å delta, i eget navn, med rettspolitiske synspunkter i den offentlige debatten.

Web bilder Rapport Bergen 07

Kvinneutvalget

9. september 2020 arrangerte kvinneutvalget en frokostdebatt: Kvinnelige jurister tapere i lønnskampen – selvforskyldt eler et likestillingsspørsmål? I panelet deltok Juristforbundets visepresident Katrine Bratteberg, Hans Petter Følgstad fra DNB, Beate Gangås, politimester i Oslo og Zaineb Al-Samatai, rådgiver i Norges rederiforbund og Ap-politiker.

24. juni 2020 deltok kvinneutvalgets leder Farah Ali i Dax18/NRK. Tema var funn fra inkluderings- og mangfoldsutvalgets undersøkelse om diskriminering (omtalt nedenfor).

Første kvartal 2021 skal utvalget, med økonomisk støtte fra hovedstyret, gjennomføre en medlemsundersøkelse om blant annet yrkesvalg og likestilling. Målet med undersøkelsen er å få er bredere bilde av likestilling, karriere og lønn i medlemsmassen. Rapporten fra undersøkelsen ventes å foreligge i mars 2021.

Inkluderings- og mangfoldsutvalget

Utvalget gjennomførte på forsommeren 2020 en medlemsundersøkelse om diskriminering i samarbeid med byrået Evidente. Den viste at 1 av 4 har opplevd diskriminering. Rapporten fra undersøkelsen fikk stor oppmerksomhet, bl.a. et oppslag i DN med kommentarer fra utvalgsleder Hallvard Øren.

Hvert fjerde medlem av Juristforbundet har opplevd diskriminering. Kvinner er sterkest representert, mens blant studentene stikker også etnisitet og religion seg tydelig ut som årsaker for diskrimineringen. Felles er at få varsler om forholdene.

Kun 27 prosent av arbeidstagerne og 10 prosent av studentene meldte ifra om forholdet. Den vanligste årsaken er mangel på tillit til at saken vil bli håndtert på en god måte. Deretter mangel på kunnskap om rutiner for hvordan man melder ifra.

Også lederen av kvinneutvalget, Farah Ali, gikk ut med en kommentar i Juristforbundets kanaler:

– 70 prosent av den diskriminering som kommer frem i den ferske undersøkelsen fra Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, er basert på kjønn. Dette viser at vi trenger en kulturendring i arbeidslivet, og det er arbeidsgiverne som har hovedansvaret for å erkjenne problemet og sette inn riktige tiltak, uttalte hun.

Farah Ali deltok også i en debatt om undersøkelsen i Dax18/NRK på vegne av Juristforbundet.

Under koronakrisen har en rekke lov- og forskriftsendringer blitt sendt på høring med svært korte høringsfrister. I denne situasjonen har Juristforbundet fått faglig tung og rask bistand fra Juristforbundets og Dommerforeningens fagutvalg.

Høringssvar

Juristforbundet har i perioden frem til 1. september 2020 avgitt 10 høringssvar, de aller fleste med gode innspill fra Juristforbundets fagutvalg. Et unntak var høringen om ny domstolstruktur som ikke falt inn under fagfeltet til noen av fagutvalgene. Her samarbeidet Juristforbundet sentralt til en viss grad med Dommerforeningen.

Under koronakrisen har en rekke lov- og forskriftsendringer blitt sendt på høring med svært korte høringsfrister. I denne situasjonen har Juristforbundet fått faglig tung og rask bistand fra Juristforbundets og Dommerforeningens fagutvalg.

Siden koronasituasjonene oppstod, har Juristforbundet samarbeidet tett med Akademikerne om å overvåke innkomne høringer. Det har i perioden vært flere høringer med unormalt korte høringsfrister som har blitt besvart av Juristforbundet. Juristforbundet vil videreutvikle det gode høringssamarbeidet med Akademikerne også i neste periode.

Enkelte seksjoner og medlemsforeninger har avgitt egne høringssvar i flere saker.

Fremtidens arbeidsliv

Gjennom de siste årene har endringene i arbeidslivet som følge av digitalisering, roboter, automatisering og kunstig intelligens blitt et hett tema i media, analyseselskaper, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner. Få vet med sikkerhet hvor omfattende omveltningene blir og hvor raskt de kommer. Men de fleste kompetansemiljøer spår at mange jobber vil forsvinne, mens noen nye vil komme. Mange arbeidstakere vil få nye oppgaver og kanskje til og med nye yrker.

Juristforbundet følger denne utviklingen på vegne av medlemmene. Tech Forum er et viktig tiltak i denne sammenheng (omtales nedenfor).

Analyse av norske juristers arbeidsfremtid
Stordataanalysen fra kommunikasjonsbyrået Zynk, supplert med en medlemsundersøkelse, ga en rekke indikasjoner på status for den digitale utviklingen i juristenes arbeidshverdag og hva som kan ventes i årene fremover.

Digitalisering er den trenden som vil påvirke arbeidslivet mest de neste fem årene, tett fulgt av globalisering, ulikhet og grønt skifte. Med digitalisering menes her vekstpotensialet i kunstig intelligens, maskinlæring, stordata, robotisering og automatisering.

Undersøkelser viser også at elementene i digitaliseringen skaper mest bekymring og uro for framtiden i arbeidslivet, fulgt av økende lønnsforskjeller, arbeidsledighet og midlertidige/utrygge jobber. Folk forventer økende kamp om jobbene, og dette ventes å bygge på digitaliseringen, ikke f.eks. slutten på oljeeventyret eller innvandring.

Nesten halvparten av juristene har ikke opplevd at arbeidsplassen deres har tatt i bruk robotisering/automatisering i saksbehandlingen (våren 2019). Det er interessant å merke seg at statlig forvaltning har kommet lengst i digitaliseringen, fulgt av privat sektor utenom advokatbransjen. Domstolene har kommet kortest. Hver tredje jurist tror noen av oppgavene deres blir overtatt av digital teknologi i løpet av de neste ti årene (sannsynlig eller svært sannsynlig).

Hva kan kunstig intelligens kan bidra til for juristprofesjonen? Effektivitet, kostnadsreduksjon og kvalitet har et visst vekstpotensial, men på fem års sikt er det rettssikkerheten om vil vokse mest, ifølge stordataundersøkelsen. I medlemsundersøkelsen trekker juristene selv frem effektivitet og kostnadsreduksjon som de viktigste konsekvensene av kunstig intelligens.

Analysen viser at jurister er mest tjent med å ta det digitale verktøyet i bruk framfor å være redd for at maskiner skal overta beslutninger og vurderinger, menneskelig innsikt og skjønn. Det gjelder å vise at jurister fortsatt er de beste på sitt område – ved å ta i bruk kunstig intelligens og roboter som analysegrunnlag og beslutningsstøtte, som sikkerhetsventil mot fordommer og for å skaffe et langt bredere kildegrunnlag enn mennesker har mulighet til.

Bidrag til økt kompetanse om digitaliseringen av arbeidslivet, er det medlemmene ønsker seg mest fra Juristforbundet. Samtidig trenger juristene mer kompetanse innenfor samarbeid, tverrfaglighet og kommunikasjon for å opprettholde verdien på arbeidsmarkedet.

Analysen av hvilken rolle juristene bør innta som svar på den teknologiske utviklingen, sier at de nærmeste årene vil det være mest formålstjenlig å være generalist, være bedre enn maskinene til å forstå den faglige helheten, eller ekspert som har skaffet seg spisskompetanse på et smalt område. På lengre sikt vil det være bedre å skaffe seg godt med supplerende teknologisk kompetanse ved siden av jussen eller være en tverrfaglig brobygger og rådgiver med breddekunnskap om lov, samfunn og marked – godt hjulpet av relasjonskompetanse.

Undersøkelsen peker klart på at Juristforbundet bør innta rollen som kompetanseutvikler for medlemmene, særlig innenfor digital kompetanse. Også rollen som nettverksbygger har et visst potensial, mens rollene «samfunnsdebattant», «lønnskjemper» og «trygghetsskaper» faller igjennom. Svært få mener at forbundet bør arbeide for lover som begrenser ny teknologi.

De personlige egenskapene hos jurister som har størst vekstpotensial, er samarbeidsorientering og relasjonsbygging, tverrfaglighet, fleksibilitet og tilpasningsevne. Kreativitet og generelt positiv innstilling skader heller ikke.

Analyser fra den danske søsterorganisasjonen
Juristforbundets danske søsterorganisasjon DJØF har i flere år hatt prosjektet «A working future» for å analysere fremtidens arbeidsmarked og hva de kan gjøre for å forberede medlemmene på endringene som kommer. Sekretariatets avdeling for politikk og samfunnskontakt har inngått et samarbeid med DJØF som gir tilgang til det materialet som produseres i det danske prosjektet.

Det foreløpig siste delprosjektet fra overgangen 2018/2019 har sett på kompetansebehovene på arbeidsmarkedet i årene fremover. For juristene vil fortsatt den juridiske kompetansen være viktig – helst skal juristene være faglig dyktigere enn noen gang.
Etterspørselen etter sosial og relasjonell kompetanse i stillingsannonser har i Danmark økt med 18 prosent i perioden 2012-2017.Dessuten må jurister øke sin forretningsmessige forståelse. Andre stikkord for juristene fra Djøfs analyse er samarbeidsevner, tverrfaglig forståelse, analyse og beslutningsstøtte.

Problemløsning er den kompetansen som øker mest i etterspørsel, særlig analytiske evner. Allerede nå ser vi også klart økende etterspørsel i danske stillingsannonser etter mennesker som er omstillingsvillige, nysgjerrige, proaktive og nytenkende.

Analyse av kompetansebehov fra Akademikerne
Rapporten «Hvordan påvirker digitalisering akademikeryrkene?», utført av Sintef våren 2020 på oppdrag fra Akademikerne, viser at også høyt utdannede vil bli påvirket av automatiseringen av arbeidslivet. Yrkesgruppene som er organisert i Akademikerne kommer til å bli berørt i langt større grad enn de har vært til nå, men også mye mer enn de selv tror. Samtidig har høyt utdannede i stor grad av arbeidsoppgaver som krever kreativitet, refleksjon og emosjonell intelligens. Dette er oppgaver som er vanskelig for en maskin å overta.

Livslang læring og stadig fornyelse av kompetanse blir kritisk for å sikre at man forblir relevant og ettertraktet. Rapporten konkluderer også med at det er behov for at utdanningene fornyes og tilpasses et mer digitalt arbeidsliv.

Sintef-rapporten bekrefter de andre analysene når den definerer nøkkelkvalifikasjoner for morgendagens arbeidstakere: Teknologiforståelse, formidlingsevne, sosial interaksjon og emosjonell intelligens, kreativitet, evne til å jobbe tverrfaglig, sterk fagkompetanse og kritisk refleksjonsevne.

Web bilder Rapport Oslo 04

Tech Forum

Tech Forum er en kompetansegruppe innenfor digitalisering av jussen og kunstig intelligens. Den ble opprinnelig etablert av Juristforbundet – Privat, men ble i perioden lagt under hovedstyret med en utvidelse av mandatet til å omfatte den teknologiske utviklingen for jurister i alle sektorer. Forumet har i perioden arrangert flere medlemsseminarer, fysiske og digitale, bl.a. i samarbeid med Tekna.

I forbindelse med at Tech Forum ble lagt under hovedstyret, ble det vedtatt å arbeide frem et policydokument for Juristforbundets politikk på digitaliseringsområdet.

Web bilder Rapport Oslo 05

Sosiale medier

Forbundets bruk av sosiale medier har økt i perioden for å nå både medlemmer og eksterne målgrupper. Innsatsen har vært konsentrert om forbundets profiler på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Flere av seksjonene og foreningene har også aktive profiler i sosiale medier, noe som sterkt bidrar til å spre både seksjonenes/foreningenes og det sentrale forbundets budskap. Også flere tillitsvalgte er personlig aktive og deler forbundets budskap til sine kontakter.

Facebook
Facebook er fortsatt en svært viktig kanal for å nå ut til medlemsmassen og et godt verktøy for å vise aktualitet. Ved siden av artikler fra nettsiden, opprettes det også stadig flere arrangementer og kurs som legges ut. Juristforbundets Facebook-profil har nå 5588 følgere. Juristforbundet – Student har 5045 følgere.

Twitter
Juristforbundets twitterkonto har per 2. oktober 2020 1 146 følgere. Her promoteres hovedsakelig forbundets politiske meninger, medieopptredener og annen virksomhet som er relevant for følgerne. Det er også en kanal verdt å følge med på for å se hvilke politiske debatter som går i juridiske miljøer, og Twitter kan også være en kilde til nyheter og meningsbrytning.

Det som har skapt mest twitterengasjement fra forbundets side har utvilsomt vært Rettssikkerhetskonferansen og utdelingen av Rettssikkerhetsprisen 2020. Tweeten som annonserte at rettsstaten fikk årets pris ble sett 17 000 ganger og ga blant annet 40 retweets, 260 klikk på nettsaken og en relativt heftig diskusjon. Også andre tweets i forbindelse med R-konferansen ble mye sett, likt og delt, herunder flere filmsnutter fra konferansen, en kommentar om prisen i Klassekampen og annonsering av debatt i Dagsnytt 18 om prisutdelingen.

Økt satsning på LinkedIn
Avdeling for politikk og samfunnskontakt overtok ansvaret for Juristforbundets LinkedIn-konto i oktober 2019. LinkedIn er en viktig plattform for Juristforbundet å profilere seg på og er en kanal som er mye brukt av den juridiske bransjen. Den forbindes gjerne med jobbsøking for den enkelte, men LinkedIn er også et sted for promotering av egen virksomhet, faglig diskusjon, relevant nettverksbygging og synliggjøring av kjernesaker.

Fra oktober 2019 til september 2020 har Juristforbundet fått over 2000 nye følgere, en dobling fra tidligere. Nøkkelen har trolig ligget i en kontinuerlig aktivitet ved å hyppig dele saker av interesse for målgruppen. Sakene som har gitt mest engasjement, har vært relatert til arbeidsliv, studier, kjønn, lønn og nyheter av bred interesse – som utnevnelsen av ny NAV-direktør og ny leder i Advokatforeningen. Drøyt 20 prosent av følgerne jobber innen offentlig forvaltning. Nesten like mange driver advokatpraksis, mens 14 prosent står oppført med juridisk tjenesteyting.

Akademikerprisen

Professor dr. juris Hans Petter Graver ble høsten 2020 tildelt Akademikerprisen etter nominasjon fra Juristforbundet. Graver får prisen for for sin forskning, som er både omfattende og tverrfaglig, og sin forsknings- og kunnskapsformidling. Etikk og beskyttelse av rettsstaten er fremtredende temaer i Gravers forskning, forfatterskap og formidling.

– Graver er en rollemodell for andre akademikere. Som forsker og formidler bringer han frem ny kunnskap, utfordrer etablerte sannheter og viser betydningen av akademikere for politikk og samfunn, uttalte juryleder Merete Nilsson.

I sin forskning har Graver hatt en utpreget tverrfaglig profil, og foruten i rene juridiske emner som forvaltningsrett og europarett har han publisert omfattende om retorikk og juss, rettshistorie, profesjonsetikk og rettssosiologi.

Juryen trekker også frem at Graver har markerte seg som en kritiker av saksbehandlingen og innholdet i regjeringens forslag til fullmaktslov som ble utarbeidet da koronapandemien kom til Norge i mars 2020. Han har også deltatt i den offentlige debatten om ansettelsen av ny direktør for Oljefondet og EØS-skandalen. Hans Petter Graver er professor ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, der han i perioden 2008-2015 var dekan.

Faglig utvikling og møteplasser

Markedsføring og medlemskommunikasjon