Arbeidsliv og arbeidsbetingelser

Juristforbundets advokatkontor

Det har også i inneværende periode vært en økning i antall bistandssaker inn til Advokatkontoret, særlig fra tillitsvalgte og enkeltmedlemmer i kommunal sektor og statlig sektor. Mange er relatert til omstillinger, kommunesammenslåinger, geografisk flytting, endringer i arbeidsavtaler og nye ansvarsområder.

Advokatkontoret har oppdatert varslingsveilederen tilpasset nye varslingsregler i arbeidsmiljøloven.

Antallet varslingssaker har også økt. Dette gjelder alle sektorer. Denne type saker er tids- og ressurskrevende, og de er en stor belastning for de av medlemmene som blir berørt. Saken inkluderer også tillitsvalgte og verneombud. Advokatkontoret har oppdatert varslingsveilederen tilpasset nye varslingsregler i arbeidsmiljøloven, samt skrevet en utfyllende artikkel om faktaundersøkelser.

Blant øvrige saksområder for Advokatkontoret kan særskilt nevnes samarbeidsproblemer. Saker om samarbeid og arbeidsmiljø er krevende for dem som er involvert, og det kreves målrettet innsats fra både fra arbeidsgiver og arbeidstaker for å få problemet løst. Løsningen er sjelden enkel, og det må over tid arbeides aktivt med tiltak. Ofte er det hensiktsmessig at partene, i tillegg til den juridiske rådgivning, knytter til seg annen veiledning som kommunikasjon og samhandling. Dersom partene ikke klarer å samarbeide, er det fare for at arbeidsforholdet må styres mot en avslutning.

Samarbeidsproblemer er krevende for de som blir berørt, med den følge at det får helsemessige konsekvenser, som ofte resulterer i sykemelding. Høyesterett har i to dommer i 2019 trukket opp en strengere grense for hva som er godtatt som sykefraværsgrunn i folketrygdloven. Dette har fått følger for vår rådgivning, hvor vi må gjøre medlemmene oppmerksom på en ny og strengere praksis. Dette har vært skrevet om i en av våre artikler i medlemsbladet Juristen.

Andre gjentagende saksområder er oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær, arbeidsmiljøproblematikk, samarbeidsproblemer, arbeidstid og overtid, utfordringene med «særlig uavhengig stilling», tilsetting og kvalifikasjonsprinsippet, gjennomgang av arbeidsavtaler, rådgivning om lønn og arbeidsforhold ved oppstart i stilling, spørsmål om bonus og provisjon, samt veiledning ved endring i arbeidsforholdet. Kontoret har i perioden fremforhandlet et økt antall sluttavtaler ifm. samarbeidsproblemer og nedbemanning.

Advokatkontoret har i siste toårsperiode hatt to rettslige prosesser vedrørende usaklig oppsigelse og en rettsmekling for lagmannsretten vedrørende ansettelsesforhold for tillitsvalgte. Kontoret har hatt flere rettsmeklinger for tingretten, en sak for forliksrådet og en konkurssak for Oslo Byfogdembete. Kontoret har hatt flere krevende saker i tvisteløsningsnemnder og klagebehandling i forvaltningsretten. Dette er prosesser som krever samme saksforberedelse som en rettslig prosess.

Advokatkontoret skriver jevnlig artikler med tema innenfor arbeidsliv til medlemsbladet Juristen. Ettersom Juristen utgis på nett, har kontoret tilpasset seg det nye konseptet med hyppigere artikler om dagsaktuelle, arbeidsrettslige problemstillinger, Artiklene utgis også på nettsider og i nyhetsbrev. I perioder med økt informasjonsbehov har vi økt antall artikler, som i forbindelse med koronasituasjonen.

Høsten 2019 hadde Advokatkontoret student i praksis fra UiT – Norges arktiske universitet. Ved UiT er det obligatorisk fire ukers praksisperiode for alle studenter, normalt i det fjerde studieåret. I praksisperioden var studenten med på introduksjonskurset for nye tillitsvalgte, skrev artikkel for Juristen og fikk følge saker med juridisk rådgivning til medlemmene. Høsten 2020 har vi student i praksis fra Universitetet i Oslo. Ved UiO tilbys praksisordningen som et valgfag, med en seks ukers praksisperiode, samt en rapport som redegjør for praksisoppholdet. Studenten har de samme oppgavene som nevnt ovenfor, men med deltagelse på arbeidsrettskurset for tillitsvalgte.

Web bilder Rapport Harstad 01

Endring og omstilling

Også i denne perioden har myndighetene stilt krav til endring og utvikling av offentlig sektor. En klar trend har vært sammenslåing, forenkling, nedbemanning og utflytting fra Oslo-området, dessuten kommunesammenslåinger. Dette fører ofte til at ansatte må flytte, slik at mange medlemmer blir stående uten arbeid.

Regjeringen har i toårsperioden gjennomført flere store omstillinger i offentlig sektor, med følger for flere virksomheter hvor Juristforbundet har medlemmer. Tendensen til å flytte arbeidsplasser ut av sentrale Østlandsområdet har fortsatt, samtidig som det i enkelte av prosessene har vært behov for omstruktureringer og nedbemanninger. Ett eksempel her er forbrukermyndighetene som ble flyttet til Grenlandsområdet. Dette er en stor juristarbeidsplass hvor omstillingen får konsekvenser for mange medlemmer. Et annet eksempel på omstilling er nedbemanning på Politihøyskolen.

Det har i toårsperioden vært landsdekkende strukturendringer i kommunal sektor, med mange kommunesammenslåinger. Dette har så langt ikke medført oppsigelser i de nye kommunene, men det er varslet at det på sikt må påregnes strukturendringer i de nye storkommunene. Sammenslåingen har i enkelte nye kommuner ført til økt arbeidstid, ved at den kommunen med lengst arbeidstid har vært førende for de med kortere arbeidstid. Denne tvisten er innbragt for retten av Fagforbundet og Delta. Juristforbundet er sammen med andre organisasjoner i Akademikerne partshjelp til støtte for arbeidstakerne.

Videre har det vært omstillinger med overføring av arbeidsoppgaver mellom sektorer, for eksempel fra statlig sektor til fylkeskommunen. Dette gjelder blant annet IMDi og Vegvesenet. Et annet tilfelle er overføringen av skatteoppkreverne fra kommunal sektor til staten og Skatteetaten. Dette var en overføring som har vært drøftet i flere omganger de siste årene. Når den nå ble besluttet gjennomført, var det med korte frister, samtidig som det var en utfordring å få i gang partssammensatte arbeidsgrupper. Juristforbundet har mange medlemmer som har blitt berørt av omstillingen, blant annet ved geografisk flytting av arbeidsplassen og endring av arbeidsoppgaver. Omstillingen har involvert de tillitsvalgte i både statlig og kommunal sektor, med krav til samarbeide, blant annet ved deltagelse i arbeidsgrupper og informasjon til alle medlemmene i de involverte virksomhetene.

Berørte tillitsvalgte og arbeidslivsavdelingen i sekretariatet har gitt betydelig bistand og rådgivning i større og mindre omstillingsprosesser. Dette gjelder både opplæring og veiledning av tillitsvalgte, temaforedrag og informasjon på medlemsmøter og direkte bistand til medlemmer. Som et verktøy for medlemmene i omstillingssaker har arbeidslivsavdelingen laget en omstillingsveileder. Den er tilgjengelig for innloggede medlemmer på nettsidene.

Berørte tillitsvalgte og arbeidslivsavdelingen i sekretariatet har gitt betydelig bistand og rådgivning i større og mindre omstillingsprosesser.

Personvern

Det har i hele perioden vært økt fokus på nye regler om personvern, som følge av felles regler i EU. Forordningen, GDPR; ble innført sommer 2018, med følger for alle som forvalter personopplysninger. For Juristforbundet som fagforening er dette særskilt viktig, da vi forvalter sensitive personopplysninger. Også i sekretariatet vil de nye reglene medføre endringer. Forbundet samarbeider med de andre akademikerforeningene på dette området for å sikre ensartet fortolkning og håndtering av problemstillingene.

Det er nedsatt en prosjektgruppe som jobber på tvers av avdelingene i sekretariatet, og det er mange problemstillinger som dukker opp i det daglige arbeidet. Disse problemstillingene gjør seg ofte gjeldende i fagforeninger generelt, og Juristforbundet deltar derfor i et personvernnettverk med de andre akademikerforeningene.

Advokatkontoret har i perioden hatt økt fokus på kompetanseheving innenfor personvernområdet. Behovet for bistand og opplæring har vært stort. Det har vært opplæring på kurs for tillitsvalgte, egne kurs om personvern, samt intern opplæring av alle i sekretariatet. Det er utarbeidet en egen personvernveileder for tillitsvalgte. Videre har Advokatkontoret bistått ved interne avtaler som krever dataoverføring av personopplysninger og systemer som lagrer denne type opplysninger. Sekretariatet har også personvernombud med særskilt kompetanse på området.

Mellomoppgjøret 2019

I tariffoppgjøret 2019, et såkalt mellomoppgjør, ble det brudd i forhandlingene, og oppgjøret gikk til mekling på alle områder. Partene kom til enighet etter mekling på alle tariffområder med unntak av Oslo kommune der oppgjøret endte i streik.

På tariffområde Oslo kommune endte mellomoppgjøret med en kortvarig konflikt. Akademikernes mål er å innføre lokale forhandlinger for medlemmer også på dette tariffområdet. Uenighet om forhandlingsmodell har lenge vært et sentralt tema, og partene står langt fra hverandre. Konflikten var knyttet til ønsket om at disponible midler skulle forhandles lokalt. Etter en kort arbeidskonflikt valgte Akademikerne å gå tilbake, og man aksepterte samtidig forhandlingsresultatet som forelå. Rammen i Oslo var 3,25 %.

I det statlige oppgjøret ble det en økonomisk ramme på 3,2 %, og hele rammen ble gitt til lokale forhandlinger, slik tariffavtalen forutsetter. Frist for gjennomføringen av forhandlingene lokalt var 31.10.2019. Det ble i møteboka enighet om protokolltilførsler hvor partene skal arbeide med evaluering av lønnsstigen, kompetanseutvikling, samt overgangsregler i perioden. Det ble også gjort presiseringer i HTA kap. 4 som omhandler avtalefestet pensjon, AFP og variable tillegg.

Oppgjøret i KS hadde en samlet ramme på 3,20 %. Innenfor KS forhandler Juristforbundets tillitsvalgte på vegne av medlemmene lokalt, og den sentrale rammen er derfor ikke styrende for hva som oppnås i kommuner og fylkeskommuner. I de sentrale forhandlingene var det særlig fokus på lønnsutviklingen for undervisningssektoren, som fortsatt omfattes av et sentralt forhandlingsregime. Oppgjøret gikk til mekling, og partene fant en løsning, slik at arbeidskonflikt ble unngått.

Juristforbundet deltok også i forhandlingene innenfor Virke-området, NHO/Abelia og med Kirkelig Arbeidsgiverforening.

Web bilder Rapport Oslo 07

Hovedoppgjøret 2020

Hovedoppgjøret 2020 ble grunnet koronapandemien utsatt for alle tariffområder. Tariffoppgjøret mellom NHO/LO (frontfaget) hadde meklingsfrist 20. august kl. 24.00. Oppstart i offentlig sektor var tidlig september med en forhandlingsfrist 15. september 2020.

Det ble brudd i forhandlingene på alle de tre tariffområdene i offentlig sektor der Juristforbundet har medlemmer – staten, kommunene (KS-området) og Oslo kommune. Meklingsfristen var 14. oktober kl. 24.00. Partene kom til enighet på alle de tre områdene.

Statlig sektor
– Med høy arbeidsledighet og stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen har vi kommet til enighet om en økonomisk ramme på linje med frontfaget, uttalte Anders Kvam, leder i Akademikerne stat.

Deler av rammen er allerede gitt i form av ettervirkninger av fjorårets lønnsoppgjør og annen lønnsutvikling. Oppgjøret i år innebærer at 0,45 prosent av Akademikernes lønnsmasse skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet med virkning 1. oktober.

Et annet element i avtalen er at det i tariffperioden skal legges til rette for kompetanseheving rundt bærekraft, klima og miljøspørsmål på tvers av statlige virksomheter.

Oslo kommune
Akademikerne fikk ikke gjennomslag for sitt systemkrav – bytte ut Oslos gammeldagse lønnssystem. Den økonomiske rammen endte på 1,7 %, i tråd med resultatet i frontfaget. Alle ansatte får en lønnsøkning på minimum 4400 kroner. For ansatte fra og med lønnstrinn 34 blir lønnsøkningen på 0,9 %.

Et felles krav fra arbeidstakersiden var å få pensjonsordningen inn i tariffavtalen. Dette fikk partene samlet gjennomslag for. Frem til i dag har partene kun hatt drøftingsrett, men ingen konfliktrett på pensjonsordningen. Dette betyr at et politisk flertall ikke gjøre viktige endringer i pensjonsordningen uten å forhandle med arbeidstakerorganisasjonene.

Kommunal sektor (KS-området)
Formelt har Akademikerne anbefalt meklingsresultatet, og det er nå opp til Akademikernes medlemsforeninger å ta endelig stilling til meklingsforslaget innen 23. oktober klokken 15.00. I meklingen fikk Akademikerne på plass en forsikring om at kommunene skal gjennomføre lokale forhandlinger som normalt.

Legeforeningen har allerede varslet at de ikke aksepterer resultatet fordi de ikke har kommet til enighet med KS om særavtalen som regulerer legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for nyutdannede leger.

Akademikerne gikk inn i forhandlingene med krav om full lokal lønnsdannelse for lektorene, som er den eneste medlemsgruppen som forhandler lønnen sentralt.

Lønnsstatistikk og lønnskalkulator

Arbeidslivsavdelingen har ansvar for å produsere en årlig lønnsstatistikk. På bakgrunn av lønnsstatistikken utarbeides også en lønnskalkulator som Juristforbundets tillitsvalgte og medlemmer får tilgang til på nettstedet. Disse verktøyene gir et viktig grunnlag for de tillitsvalgte og medlemmene inn i forhandlinger lokalt og i ansettelsesprosesser. Lønnsstatistikken er også et viktig verktøy for a rådgiving og bistand fra tillitsvalgte og sekretariatets arbeidslivsavdeling.

Årlige tariffkonferanser

Juristforbundet arrangerer årlig tariffkonferanser for sine tillitsvalgte. Tariffkonferansene setter aktuelle problemstillinger innen arbeidslivsområdet på dagsorden og fungerer dessuten som en forberedelse til utarbeidelse av krav til lønnsoppgjørene i offentlig sektor. De to siste konferansene har tatt opp problematikk knyttet til digitalisering, omstilling og nytt arbeidsliv, ILO, EØS/EUs betydning for norsk arbeidsliv, seniorpolitikk og den nordiske modellen. Konferansene har hatt om lag 130 deltakere både i 2019 og 2020.

Offentlig tjenestepensjon

Det var samtaler mellom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og de sentrale parter på arbeidstakersiden i 2015/2016 om fremtidens offentlige tjenestepensjon. Dette arbeidet strandet i 2016, men ble tatt opp igjen høsten 2017. Pensjonsforhandlinger ble gjennomført mellom de sentrale partene i offentlig sektor, og Juristforbundet deltok i Akademikernes forhandlingsutvalg. Det ble fremforhandlet et anbefalt forslag innen forhandlingsfristen 1. mars 2018. Forslaget til ny offentlig tjenestepensjon (Oftp) ble godkjent etter interne prosesser i de enkelte primærforeningene og i hovedorganisasjonene.

Særaldersgrenser ble ikke avklart i Oftp. Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere, ble i oktober 2019 utsatt og det ble avtalt ny frist for å avslutte forhandlingene 1. februar 2020. Partene kom ikke til enighet, og videre prosess er pt. uavklart grunnet utsatt hovedtariffoppgjør og koronasituasjonen.

Juristforbundet har inngått samarbeid med Høyskolen Kristiania om studietilbud til erfarne tillitsvalgte.

Tillitsvalgtprosjektet

Hovedstyret har vedtatt å gjennomføre en satsning på forbundets tillitsvalgte og har etablert et tillitsvalgtprosjekt. Prosjektet har som mål å bedre tilbudet ytterligere overfor målgruppen og legge til rette for at tillitsvalgte skal ønske å bli lenger i vervene. Blant tiltakene i prosjektet er synliggjøring av tillitsvalgtes oppgaver og arbeid gjennom presentasjon i Juristen og på nettstedet, dessuten videreutvikling av kurs- og opplæringstilbudet. Det har også vært gjennomført frokost- og halvdagsseminarer med aktuelle faglige temaer for tillitsvalgte.

Juristforbundet har inngått samarbeid med Høyskolen Kristiania om studietilbud til erfarne tillitsvalgte. Studietilbudet ble igangsatt januar 2020 med 30 tillitsvalgte som studenter. Tematikken for første semester av studiet er «Forhandlinger og påvirkning» og i høstsemesteret skal studentene gjennomføre «Retorikk og argumentasjon». Studiet gjennomføres kombinert på nett og med 2 samlinger pr. semester. Studentene avlegger eksamen og får 7,5 studiepoeng i hvert tema. Evaluering av første semester er svært positiv både med tanke på faglig innhold og nytte av kompetansen både som tillitsvalgt og privatperson. Hovedstyret har vedtatt å gjenta studietilbudet for erfarne tillitsvalgte også i 2021.

I 2016 ble prisen «Årets tillitsvalgt» etablert. Dette er en pris som gis til en tillitsvalgt som har utmerket seg positivt i utførelsen av sitt verv. Hovedstyret har vedtatt å videreføre prisen som «Tillitsvalgtprisen» og har også vedtatt mandat, jury og premie for prisen. Alle medlemmer har anledning til å sende inn forslag til kandidater til prisen. De to som har mottatt Tillitsvalgtprisen siden opprettelsen i 2016 er Benedikte Rørvik Nilsen fra Tromsø kommune og Stein Arne Hammersland fra NAV. Tillitsvalgtprisen skal deles ut på Juristkongressen hvert annet år, og neste prisutdeling vil være på Juristkongressen i november 2020.

Kurs, opplæring og foredrag

Det arrangeres hvert år et betydelig antall tillitsvalgtkurs med opplæring i bl.a. hovedtariffavtaler og hovedavtaler, lønnsforhandlinger/forhandlingsteknikk, medbestemmelse, konflikthåndtering, omstilling og arbeidsrettslige temaer. I perioden er det også kommet et nytt årlig kurs for erfarne tillitsvalgte, «Kommunikasjon for påvirkning». Alle kurs har hatt god deltakelse.

Juristforbundet har også bidratt aktivt som foredragsholdere på Akademikernes regionale tariffkonferanser i stat og kommune, samt på omstillingskurs. I tillegg har representanter fra Juristforbundet bidratt inn i utviklings- og utredningsoppdrag på vegne av Akademikerne. Tillitsvalgte og ansatte i arbeidslivsavdelingen har videre hatt et betydelig antall opplærings- og foredragsoppdrag i seksjoner, foreninger og på arbeidsplasser. Advokatkontoret har også stått for manuduksjoner for studentmedlemmer.

Web bilder Rapport Oslo 08

Rådgivning og bistand

Arbeidslivsavdelingen yter generell bistand og rådgivning til medlemmer og tillitsvalgte gjennom året, har ansvaret for kontakt med og oppfølging av seksjoner og foreninger og bidrar i programarbeidet for flere faglige arrangementer. Avdelingen har videre ansvaret for oppfølgingen av IA-avtalen.

Arbeidsplassprosjektet

I desember 2019 gjennomførte Juristforbundet en arbeidsplassundersøkelse med kartlegging av ulike arbeidsplasskonsepter (cellekontor, landskap, aktivitetsbaserte arbeidsplasser mm.) og effekten av dette knyttet til produktivitet og effektivitet. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Company Pulse. Det vil gjennomføres oppfølging av undersøkelsen høsten 2020 og i 2021.

Noen hovedfunn i den første undersøkelsen:

  • Det rapporteres om betydelig mer forstyrrende støy i delt kontor og åpne landskap enn i enekontor. Hovedkilden til støy er fra kolleger i lokalene.
  • Kommentarer fra juristene tyder på at mange stillerom ikke er tilrettelagt for kontorarbeid og heller ikke beskytter tilstrekkelig mot støy.
  • 52 prosent av juristene svarte at de var på etterskudd med arbeidsoppgaver.
  • 20 prosent har benyttet hjemmekontor, hovedsakelig på kveldstid og i helger. Disse jobber mer og er i større grad på etterskudd med arbeidsoppgaver.

Disse resultatene er svært annerledes enn i mange andre virksomheter, hvor de som jobber fra hjemmekontor er mer ajour med arbeidsoppgaver.

Karrieretjenester

Tilbudet til medlemmene om en 45 minutters veiledningssamtale per telefon om karriereutvikling med Juristforbundets karriereveileder er utvidet i perioden. Påganger har vært så stor at det i perioder er noe ventetid for å få en samtale. Karriereveilederen gir også veiledning til klienter ved Advokatkontoret ved behov.

Siden mars 2020 har det pågangen fra medlemmene økt. Karriereveileder har derfor satt av mer tid til individuelle karrieresamtaler.

Det har dessuten vært arrangert populære frokostmøter med karriereveilederen om endringer på arbeidsplassen, bruk av LinkedIn og jobbsøking. De samme temaene har også vært etterspurt som foredrag på arbeidsplasser, medlemsmøter og jobbsøkerkurs. Noen av disse arrangementene er blitt streamet eller filmet.

Videre bidrar karriereveilederen til programmet på Lederkonferansen og Juristkongress.

Prosjektet «Ny i arbeidslivet»

I 2019 jobbet en prosjektgruppe med tiltak rettet mot studenter og nye i arbeidslivet. Det er ønskelig at flere unge jurister deltar på Juristforbundets arrangementer og benytter seg av de øvrige tilbudene fra forbundet. Gruppa vurderte mange tiltak, men falt blant annet ned på å gjøre flere eksisterende arrangementer og tilbud lettere tilgjengelig for medlemmene i målgruppa.

Blant tiltakene er manuduksjon i individuell og kollektiv arbeidsrett ved alle de juridiske fakultetene som tilbyr master i rettsvitenskap, jobbsøkerkurs rettet mot nyutdannede jurister og reduserte priser på Juristforums arrangementer. Tiltakene skal evalueres for å vurdere om de treffer målgruppas ønsker.

Kommuneprosjektet

Prosjektets hovedmål er å styrke innbyggernes rettsikkerhet. Alle kommuner skal ha en juridisk minstebemanning som sikrer innbyggerne kvalitet i saksbehandlingen og kvalitet i kommunens generelle drift. Dette bør skje gjennom ansettelser av juridisk kompetanse i egen kommune eller gjennom forpliktende interkommunalt samarbeid.

Prosjektgruppa består av styremedlemmer i Juristforbundet - Kommune og - Stat og en ansatt i Juristforbundets sekretariat. Prosjektfasen skal følges opp i to sammenhengende styreperioder fra årsmøtet i 2018, og en sluttrapport skal utarbeides til årsmøtet i 2022. Fokuset i begynnelsen av prosjektet er en spørreundersøkelse til alle landets kommuner om hvordan jurister og deres kompetanse brukes.

Koronapandemien og Juristforbundet

Faglig utvikling og møteplasser